Molde, 23.03.2011

Kjære alle vennene mine der ute!

Det ble ikke hurtigrutetur av dimensjoner. Jeg reiste fra sykehuset og rett på båten o2.11. med avgang for Bergen med min mor. Det gikk ikke mange timene før jeg begynte å ane at dette ble vanskelig.... Kastet opp mat og drikke og ikke tilførsel på annen måte....I Bergen begynte vi å undersøke hva det det kostet for mamma å bli med til Kirkenes for jeg kjente at dette klarer jeg ikke alene. Så begynte jeg å skjønne at jeg klarte ikke noen tur i det hele tatt. Nedsatt allmenntilstand var såpass dårlig at uten væsketilførsel ville dette gå rett vest. Så når jeg kom til Ålesund på retur fikk jeg tilbud fra Astrid om å bli kjørt til sykehuset i Molde istedet for å bli med båten. Jeg takket ja. Hadde så inderlig lyst å få to timer med min gode venninne Astrid.

Ved ankomst sykehuset, fikk jeg spy og en seng og det kan ikke beskrives så godt det var og da kjente jeg at jeg var dødssliten. Ok, jeg prøvde dere! Jeg hadde virkelig tro på dette og så gikk det rett i dass, men, men, det kunne vært værre. Jeg ble på sykehuset en uke. Trengte det for for å komme meg igjen, rett og slett.

Så bars det ut og hjem ! Kjenner dessverre at nå er jeg på et lavere nivå. Det er et slit bare å få betalt regninger. Sløøøøv av medisin og har vært mye trøtt. Sovnet i stolen om natta og rotet litt med husk osv. Men noen ønsker å være hos meg om natten så jeg er heldig.

Hei Fanny! Du lurer på om jeg vet når jeg fikk kreften. Nei, det er vanskelig å si, men ms`n min har nok lurt meg litt. Trodd det var symptomer fra den osv. Og siden det var spredning allerede første gang vi oppdaget den har den nok ligget der og ulmet en stund. Men jeg orker ikke å bli bitter eller lure for masse på dette, jeg kan ikke gjøre noe med det  likevel. Håper du har det bra Fanny. Kos deg med livet og pass godt på kroppen din.

Jeg håper å få være lengst mulig hjemme nå, fordi jeg skjønner at å bli innlagt neste gang, betyr kanskje siste gang. Når du blir sliten av pusse tenner, eller kle på deg, er det ikke mye igjen, samt at kroppen ikke tar til seg næring. Kreften har nok med seg selv og bruker meg opp på en måte. Så alle dere som er imponert (ikke forstår jeg) nå kommer sikkert harde dager. Kjenner at jeg er redd for å bli redd, redd for den store reisen, bort fra dere....., men vi må likevel reise enten vi vil eller ikke. Jeg er veldig takknemlig for all kontakten vi har hatt (det er ikke slutt enda altså) ville bare si takk for at dere bryr dere. Ha det godt så lenge, alle sammen.....

Klem fra Pia

36 kommentarer

Helene

23.mar.2011 kl.17:32

Hei Pia. Trist å høre at du er i dårligere form, og at hurtigrute-turen din ikke ble fullført. Men du prøvde i hvert fall... Også i denne situasjonen med forverring balanserer du historien din; ser det som er gledelig og kjekt, og ser det som er vanskelig. Og jeg som leser blir atter en gang berørt av ditt mot og din klokskap. Veldig, veldig lett å forstå at du er redd for å bli redd og redd for den store reisen.. Lev godt, Pia. Klem og varme tanker fra Helene

funderier

23.mar.2011 kl.17:43

Tankevekkende innlegg som jeg føler at det er litt vanskelig å svare på. Jeg kan ikke hjelpe deg med sykdommen din, men jeg føler at du prøver å få med deg øyeblikkene, de gode. Det tror jeg er viktig, en fin morgen, en vårblomst, et vennebesøk. Det er alltid noen som tenker på deg, det er kanskje også viktig å vite.

Du må ha det så bra du kan fremover.

Carpe diem - grip dagen.

Jogeir Berg

23.mar.2011 kl.20:26

Dumt du ikkje fekk gjennomført turen som føresett. Vi lyt samtykke - at situasjonen er som han er, men det er ikkje det same som at vi kapitulerer eller gir opp. Det er slik eg les det du skriv. "Å halta er leitt for foten, men ikkje for viljen", skriv Olav H. Hauge. "Øyredøyvande lylaust er det - som situasjonen krev", skriv Eldrid Lunden. Takk for meddeling, Pia.

Brit Åslid

23.mar.2011 kl.21:48

Kjære nydelige Pia. Det var jammen ikkje slik det skulle gå med turen din. Men så bra at du fekk komme deg til hektene. No er du heime hos deg sjølv att, i kvardagen. Slik blir nok livet mitt også ein dag, så sant eg ikkje er kjempeheldig og slepp fleire tilbakefall. For meg er det godt å møte deg, energisk, entusiastisk, optimistisk. Ein lyt satse,- og så får det går som går. Eg håper og håper at du har det godt. Når eg drøymer meg vekk tenker eg ofte på dørskiltet til datter mi der det stod: "salig er uvirksomhetens timer, thi da arbeider vår sjel". Ta deg eit glas mild kvitvin og tenk litt på det. Er det ikkje deilig vel?? Klem frå Brit

Anne Marie

23.mar.2011 kl.23:51

Hei Pia.

Godt å sjå at du orka dele med kjente og ukjente. Kjenner mange som les bloggen din. Du formidler på en positiv og god måte og budskapet treffer oss alle. Å leve i nuet er så viktig.

Glad i deg Pia.

May-Liss

24.mar.2011 kl.12:45

Jeg kjenner ei jente så vakker og snill

så liten og vever,så glad hun er til.

En styrke hun bærer, en visdom så god

hele sitt liv har hun levd i den tro.

At en dag skal livet vise henne vei

til stedet hvor livet aldri går lei.

Det skjedde en vårdag 2008

at hele livet ble snudd oppned.

Først kom skyer, torden og lyn

men så kom solen og et vakkert syn.

Hun reiste seg sakte, trakk pusten inn

igjen var hun styrket i sjel og sinn.

Så starte hun reisen med god tro

og et håp om og bygge en ny bro.

Som et lyn fra en skyfri himmel

sto han der, og gjorde henne svimmel.

Dette var det hun hadde ventet på,

det som hun trodde hun aldri skulle få.

Så når livet var i sin største lykke

måtte noen i tauet rykke.

Dommen var klar, kreft det var

den stygge onde som livet tar.

Veien er lang men hun slutter ikke tro

at livet har en mening og den er god.

jeg takker deg for at du er vennen min

jeg vil alltid være der og holde hånden din

Glad i deg Pia mi !!

Marianne

24.mar.2011 kl.18:24

Hei

Er stadig innom og sjekker bloggen din. Det er rørende å lese og jeg syns du er optimistisk og ser gleden i de små ting. Håper du får noen fine dager framover med dine nærmeste og dine venner. Ønsker det beste for deg. Klem

May-Liss

24.mar.2011 kl.22:14

Diktet som jeg la inn tidligere i dag kom ikke inn som det ble vist på forhåndsvisningen så jeg gjør et nytt forsøk.

.

Jeg er veldig glad for at jeg kjenner ei så fargerik, sterk og flott dame som deg Pia, og jeg er heldig som får være ei av damene i det du kaller for "buketten" din!!!!!

Dette diktet syns jeg var nydelig, og det passer til deg syns jeg Pia mi!

.

Diktet er av minilise, og heter;

.

.

Til en døende blomst

.

Jeg kjenner ei jente så vakker og snill

så liten og vever,så glad hun er til.

En styrke hun bærer, en visdom så god

hele sitt liv har hun levd i den tro.

At en dag skal livet vise henne vei

til stedet hvor livet aldri går lei.

.

Det skjedde en vårdag 2008

at hele livet ble snudd oppned.

Først kom skyer, torden og lyn

men så kom solen og et vakkert syn.

Hun reiste seg sakte, trakk pusten inn

igjen var hun styrket i sjel og sinn.

.

Så starte hun reisen med god tro

og et håp om og bygge en ny bro.

Som et lyn fra en skyfri himmel

sto han der, og gjorde henne svimmel.

Dette var det hun hadde ventet på,

det som hun trodde hun aldri skulle få.

.

Så når livet var i sin største lykke

måtte noen i tauet rykke.

Dommen var klar, kreft det var

den stygge onde som livet tar.

Veien er lang men hun slutter ikke tro

at livet har en mening og den er god.

.

jeg takker deg for at du er vennen min

jeg vil alltid være der og holde hånden din

.

Klem, May-Liss

tove

26.mar.2011 kl.00:33

Ord blir fattige....jeg synes du viser et stort mot!

sonja.

26.mar.2011 kl.22:46

tenker på deg hver dag pia. klem sonja.

Geir Olav

28.mar.2011 kl.00:45

Kjære Pia

Takk for bloggen du opprettet, takk for alt du siden oppstarten har delt og fortsatt deler med oss og måten du gir av deg selv på. Takk for den egenskapen du har vist oss; å vise styrke i motgang og ha fokus på det positive fra dag til dag. Selv om du er redd for å bli redd for at den store reisen kanskje ikke er så langt unna, er vi mange som ber om at du skal få trygghet og styrke for hver dag som kommer - på samme måte som du har vist oss denne styrke gjennom din blogg frem til i dag. "Som dagen er skal din styrke være" er et ord jeg vil gi deg - hentet fra et bibelvers. Jeg vil igjen bare få takke deg fra hele mitt hjerte for alt du har gitt meg gjennom bloggen og de mange gode minner fra barndom og ungdom vi fikk dele på klassesamlingen før jul. Klemmer fra Geir Olav i Bergen

Mona

28.mar.2011 kl.14:19

Kjære tapre du.....håper inderlig at du får gode dager uten verk og vanskeligheter videre....og at du slipper å være så redd og usikker for hva som venter....." Hvis du er der "oppe"....så bre dine vinger om PIA, og bysse henne trygt hver dag som kommer"....En god klem til deg fra meg....

Solgunn Kvalen

29.mar.2011 kl.17:29

Tenker på deg Pia...En god klem frå Solgunn m/fam.

Ann-Christin

31.mar.2011 kl.11:15

Min gode vakre venninne Pia sitter i stolen å trikker..Jeg går bort å gir henne en god klem som kommer fra hjertet mitt..jeg stryker henne over kinnet, og hennes vakre ansikt lyser mot meg i det hun smiler av godhet tilbake..Jeg tenker i det jeg setter meg ned ved siden av henne..kjære Gud dette mener du vel ikke....Kan du ikke gjøre henne frisk, og la oss få beholde henne lenge lenge enda..Pia strikker videre...hun strikker på enda et teppe som hun skal gi til sine barn.....Jeg kjenner det stikker i hjertet..Jeg kjenner en fortvilese så stor..Jeg kjenner meg trist og oppgitt..jeg kjenner gråten presse på, samtidig som jeg holder tårene tilbake..

Jeg ønsker å stille klokken tilbake..eller jeg ønsker å la den stoppe opp her og nå...Jeg vil ikke at Pia skal være syk..Jeg vil hun skal være frisk..jeg vil at hun skal få muligheten til gå i fjellet..nyte naturen som hun elsker så mye..Reise på turer...Få være sammen med familien sin, og nyte alle dager på det beste..Jeg vil at hun skal få kjenne vinden og solstrålene i ansiktet som tidligere...Jeg ser hun er sliten der hun sitter å strikker..men hun smiler uansett hvordan hun føler seg..hun nyter dagen uansett om hun er sliten..Hun gir av seg selv, uansett om hun er sliten..jeg føler det er så godt å være nær henne..Jeg kjenner det stikker i hjertet, i det jeg må si at jeg må gå..Jeg vil egentlig ikke gå..Jeg vil heller sitte der og nyte at hun strikker..nyte hennes godhet..nyte hennes smil..nyte hennes hjertevarme..Jeg vil bare at klokken skal stoppe opp...la dette bilde jeg ser fremfor meg forbli for alltid...Jeg gir henne en ny god klem i det jeg går..Hennes godhet lyser tilbake..Da Jeg går ut av døren strikker Pia videre..

Jeg er så glad i deg, Pia mi.

Varmeste klemmer fra Ann-Christin.

Solveig

31.mar.2011 kl.18:56

Hei Pia!

Det er så mange tanker som kommer når jeg leser bloggen din Pia. Husker da vi var på jentetur til København,den energien du hadde.Men som du sa, du måtte få med deg mest mulig. Vil takke deg igjen for den turen,en stor opplevelse som jeg aldri vil glemme. Sender deg mange varme klemmer. Tenker mye på deg.

Liselott B.

01.apr.2011 kl.13:22

Hei Pia. Jeg følger bloggen din selv om jeg ikke kjenner deg, og beundrer din styrke og visdom. Jeg har visst hvem du er noen år, og har hele den tiden syntes du var en spesiell og flott dame med sterk og god utstråling. Vet også at du har en egen evne til å sanke venner, i ordets aller beste forstand. Så skulle du få den stygge sykdommen ! Forstår du er sliten av lidelser, du greier likevel å se det positive i tilværelsen ! Du har satt merker hos mange, også hos folk som meg, som ikke kjenner deg personlig. Jeg vil bære deg med meg videre. Håper jeg greier å sette nok pris på hverdagen, og at jeg er frisk ! Måtte du få mange GODE dager ennå !

Lilljekonvall

01.apr.2011 kl.21:10

Søteste Pia....

jeg skjønner at du har umenneskelig tunge dager, når kroppen ikke klarer alt du ønsker og så gjerne ville ha gjordt. Det er vondt å lese, samtidig så får jeg en følelse av at du er klar til å gå ut av tiden på din egen måte. Vi som ikke har vært der selv eller sammen med noen av våre nærmeste...ja vi vi er uten ord i et landskap som er brattere og dypere enn den som ikke har opplevd det på kroppen selv, har mulighet til å fatte. Bare du vet innerst inne når du er klar, du jobber så iherdig og jeg leser at du legger din kjærlighet i å strikke tepper til dine nærmeste. jeg leser så tårene triller over din styrke. <3 Du har også satt spor etter deg med ditt budskap om å ta sin egen helse på alvor , med ny kunnskap- det gir andre en ny sjangse til å oppdage sykdom i tide. Dine ord og bloggen din endrer andres liv. Du setter uendelige spor i hjertet mitt , som medmenneske ...

Jeg ønsker deg så gode ,milde dager som mulig, med ro og kjærlighet.

Varme klemmer og tanker fra Lilljekonvall <3

03.apr.2011 kl.21:35

Klem til deg Pia....

Leser bloggen din........får vondt inni meg og synes livet er urettferdig..... DU har livsmot og det kjenner jeg gjør noe med meg...Jeg verdsetter livet på en annen måte....

<3

Anne Lovise

04.apr.2011 kl.23:32

Håper tiden du har igjen vil være preget av varme ord og masse omtanke fra dine nærmeste!

Vit du har satt spor i menneskene rundt deg, spor som vil bli gode minner, spor som gir savn etter deg og din person og spor som gjør andre til bedre mennesker.

Takk for at jeg fikk lære av deg via bloggen din.

Takk for alt du delte.

Anne Marie

06.apr.2011 kl.00:45

Måtte du få ei god natt, vennen!

Rita Sandnes

06.apr.2011 kl.21:40

Når jeg leser alle tankene som bloggerne har om det du nå går gjennom, tenker jeg at midt oppi alt dette jævlige er du også så heldig som har så mange rundt deg som tenker på deg, gleder seg sammen med deg, fortviler sammen med deg, bryr seg om deg og følger med deg. Jeg tror ikke noe av dette kan oppveie for det du bærer på av tunge og triste tanker. Den tyngste etappen går du selv, men du er i alle fall ikke alene.

Jeg ble så betatt av diktet som May-Liss hadde tatt inn at jeg vil dele ett av min favorittdikt med deg. Jeg vet ikke hvorfor akkurat dette diktet har truffet meg slik, men jeg tror det rett og slett har å gjøre med avslutningen. Det heter Fotsporene og er visstnok skrevet av Mary Stevenson i 1936. Deretter oversatt til norsk av en eller annen. Håper det faller i smak. Ønsker deg en riktig god natt og mange gode dager utover.

Klem fra Rita

Fotsporene

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor.

Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.

Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.

Tone

09.apr.2011 kl.13:36

Hvil i fred kjære Pia.. <3

Anne Kristin Gussiås

09.apr.2011 kl.15:23

En sterk, modig, omsorgsfull og kjær god venninne har gått bort, Pia har kjempet sin siste kamp mot kreften. Hvil deg nå, Pia.

Hilsen Anne Kristin og Astrid

May-Liss

09.apr.2011 kl.16:21

En av livets vakre blomstrer er ikke blandt oss lenger, men alle de gode stundene og minnene vil vi alltid ha med oss. Jeg vil savne deg kjære Pia.

Hvil i fred.

Hilsen May-Liss

Helene

09.apr.2011 kl.16:28

Hvil i fred, Pia.

Janett

09.apr.2011 kl.16:49

Hvil i fred Pia, en fantastisk dame.

Synnøve

09.apr.2011 kl.18:20

Hvil i fred, kjære Pia. Takk for alle gode minner, de tar jeg med meg videre <3

Ann-Christin

09.apr.2011 kl.18:56

I natt ble en Engel hentet hjem ♥ Takk for alle gode minner kjære vennen min..minnene har fått en stor plass i hjertet mitt for alltid ♥ Du var et fantastisk menneske med et stor hjerte! Takk for at jeg var en av de som fikk lære deg og kjenne......Hvil i fred Kjære Pia ''mi''

Mine varmeste tanker jeg sender til din nærmeste familie nå ♥

tove

09.apr.2011 kl.20:31

Hvil i fred!Mine tanker går til familien!

sonja

09.apr.2011 kl.22:19

Døden kan ingen hindre, men gode minner kan smerten lindre. Mine tanker går til dere i en tung stund.

Turid Indbjør

09.apr.2011 kl.23:42

Takk for gode minner!! Jeg møtte og snakka med deg bare for noen uker siden! Du smilte... du var så sterk, Pia!!!

GunnKarin

10.apr.2011 kl.03:39

Kjære kjære søstra mi,jeg er så stolt av å si jeg har ei søster,så stolt fordi det er deg,Pia.Du var så uendelig tapper, du var så utrolig sterk,du hadde alltid ett smil på lur...jeg vil saven deg, takk for gode minner, hvil no i fred.Du vil ha en spesiell plass i hjertet mitt.En kjærlig søster klem du får med på din veg, jeg vil aldri aldri noen gang glemme deg.

Hildegunn

10.apr.2011 kl.10:23

Takk kjære Pia "mi" for det vi har hatt sammen. I unner deg kvile no.

Rita Sandnes

10.apr.2011 kl.16:05

Hvil i fred kjære Pia. Mine tanker går til dine aller nærmeste.

Emma Synnøve

11.apr.2011 kl.08:19

Takk for alle gode minner kjære Pia, de kan ingen ta fra meg, de har jeg i hjertet mitt for alltid.

Tenker og føler med dine nærmeste.

Tonje

19.apr.2011 kl.21:35

Har fulgt med på bloggen lenge. Trist det er over.. Du virket som en sterk person, som så på mulighetene. Hvil i fred, Pia.

Skriv en ny kommentar

Et budskap trenger seg på

Et budskap trenger seg på

52, Molde

Trebarnsmor midt i livet med uhelbredelig eggstokkreft

Kategorier

Arkiv

hits